Kjøttsaus med spaghetti

Nok en oppskrift hentet fra min favoritt kokebok: Voksentoppens Allergikokebok. Denne middagen er veldig grei å fryse ned i porsjonspakker. Kan forresten også brukes som pizzafyll, men da må du redusere vannmengden.

400 g kjøttdeig
160 g gulrot
200 g løk
30 g margarin
2 dl vann
80 g tomatpure
Salt og pepper

Stek kjøttdeigen. Skrell gulrøttene og riv dem på rivjern.

Kutt løk og surr dem blanke og møre.

Bland kjøttdeig, løk og gulrøtter i en kjele. Spe med vann, margarin og tomatpure. Kok i ca 15 min.

Smak til med salt og pepper. Serveres med spaghetti, annen pasta eller ris.

Sprø vafler (6-7 stk)

Dette er den beste vaffeloppskriften jeg har funnet (som samtidig passer for oss "særinger"). Faktisk er de så gode at resten av familien momser de i seg.

75 g melkefri margarin el. smør
2 dl maisenna
1 dl fin glutenfri melblanding
1 ts bakepulver
1/2 ts vaniljesukker
1 krm salt
1 1/4 dl laktosefri melk
1 dl vann
evt 1 ss laktosefri rømme + litt ekstra melk

Smelt margarin.

Bland alt det tørre i en bolle. Tilsett melk og vann mens du rører kraftig. Bland inn den smeltede margarinen.

Stek vaflene.

NB! Smør vaffeljernet godt mellom hver vaffelsteking ellers henger de lett fast. Formfett på boks er sterkt anbefalt.

Blomkålsuppe

Oppskriften er opprinnelig hentet fra Voksentoppens Allergikokebok, men jeg har gjort noen endringer for å få den slik jeg liker den. Resultatet er ihvertfall langt bedre enn Toros suppe, og er lett å fryse i porsjonspakker.

350 g blomkål (renset)
30 g melkefri margarin
50 g løk, finhakket
30 g maisenna
8 dl hønse- eller grønnsakskraft (NB! Bruk kun halv mengde buljong i forhold til vann)
1/2 dl laktosefri fløte
Salt og pepper

Rens blomkål og del i små buketter. Kok dem møre. Hell kokevannet over i et litermål. Dette brukes til kraft.

Mos omtrent halvparten av blomkålen.

Ha i melet og spe med kraften.

Tilsett den mosede blomkålen og kok i 15 min.

Tilsett resten av blomkålen og fløte mot slutten av koketiden. Smak til med salt og pepper.

Hvorfor blogge?

Når jeg fikk diagnosen cøliaki for ca 1 år siden, hatet jeg å lage mat. Men, jeg var overlykkelig over å få vite hva jeg ikke tålte, for det gjør det så mye enklere.

Eller, enklere er kanskje ikke ordet. Når du går på restaurant og sier at du ikke tåler gluten, melk eller egg, foreslår de alltid "salat". Jeg hater salat!!! Dypt og inderlig. Retten er en skam og metter knapt en flue, spesielt når de fleste egentlig mener cæsarsalat, en grønn affære med et par tomater og noen kyllingbiter hvis du er heldig.

For å gjøre en lang historie kort så har jeg saumfart nettet, biblioteket og utallige kokebøker for å finne god mat som oppfyller kriteriene, og som samtidig både smaker og ser bra ut. Og det finnes faktisk drøssevis med muligheter. Jeg håper at denne bloggen skal hjelpe flere til å se lyset i tunnelen. Familien min har ihvertfall gjort det. Ikke at de har noe valg, når kokken lager "sin" mat for hele familien :-)

En cøliakers hverdag

Jeg var nylig på en konferanse og var ute for en dårlig opplevelse. Rettere sagt, det begynte bra, med 3 retters middag tilberedt av "Bølgen & Moi" som smakte veldig bra og som jeg kunne spise.

Men, på dag nr 2 på en annen restaurant skar det seg totalt ved lunsjtid. Beskjeden om at jeg har cøliaki hadde ikke nådd frem til målet - på tross av intensiv mailkommunikasjon uken i forveien. Dermed satt jeg en halvtime og så på mens de andre fornøyd spiste maten sin, mens jeg frenetisk prøvde å spore opp en person som kunne fikse mat til meg også. På tallerkenen foran meg kunne jeg bare spise en kvart tomat og et par reker som hadde unnsluppet å bli innsmurt med dressing. Ikke akkurat noe å bli mett på.

Bare for å gjøre hele episoden komplett tragisk, så traff jeg under letingen etter kokken, på en kvinnelig konferansedeltaker som jeg sent vil glemme. Straks hun fikk vite at jeg hadde cøliaki, insisterte hun på å helbrede meg med bønn og håndpåleggelse (!?). Hun ba til Gud mens hun holdt på skulderen min og mente at dette ville helbrede meg slik at jeg ville kunne spise gluten heretter. Det hadde ihvertfall hjulpet på cøliakien til mannen hennes og hennes egen MS. Tydligvis mente hun at jeg hadde syndet så mye i mitt tidligere liv at jeg hadde fått sykdommen, men at bønn var veien å gå. Synd å si, men dama virket nesten normal før hun begynte å snakke om gud :-(

Resultatet på det hele var at jeg (et kvarter før lunsjen var ferdig) fikk tilbud om å forsyne meg fra salatbaren i kantinen. På dette stadiet var jeg så sulten og mektig lei av å bli dårlig behandlet at jeg takket blankt nei. Deretter gikk jeg over til kinarestauranten på nærmeste kjøpesenter og fikk et måltid som jeg faktisk kunne spise.

Så, for de som fortsatt lurer, så holder jeg meg hjemme neste år, og jeg er i sterk tvil om jeg tør å gå på julebordet. Jeg ser for meg at jeg blir sittende i en krok og tygge medbrakte knekkebrød mens de andre koser seg med pinnekjøttet.

Nina

P.S. Hvis noen andre føler for å bli frelst fra syndene sine så har jeg visittkortet med kontaktopplysningene til frelserinnen. Hun insisterte på å få høre om det virket

P.P.S Hvis dere spør meg om noen uker om jeg kan le av denne episoden så er svaret "ja". Men, akkurat nå er jeg så mektig provosert og forbannet at jeg spammer dere alle med denne selsomme opplevelsen fra en mat-allergikers hverdag. Faktisk vurderer jeg å droppe forklaringen om cøliaki, men heller si at jeg vil ha maten min slik og slik, rett og slett fordi at jeg liker å gjøre mine medmenneskers hverdag mest mulig vanskelig :-(